[En adopsjonsdagbok]

Startsiden

Første skritt

Mens vi venter på godkjenning

ENDELIG GODKJENT

Papirmølla

Mens vi venter på tildeling

Mens vi venter på hentereisa

Turen til Thailand

Etter 20 måneder hjemme

Dikt og slikt

Linker

Sommeren 2000

Mens vi satt og spiste frokost torsdag den 13. juli kom endelig konvolutten fra SUAK som vi hadde ventet på så lenge. Vi var godkjente som adoptivforeldre for et barn fra Brasil! Nå måtte vi bestemme oss for hva vi skulle gjøre herfra. Skulle vi mot alle odds satse på Brasil, eller var det klokt å bytte land? Vi kunne ikke utsette spørsmålet lenger, nå måtte vi bestemme oss.

Rett over helga skulle vi reise nordover på ferie, så skulle vi bytte land måtte vi bestemme oss med en gang syntes vi. Ny telefon fredag den 14., denne gangen til Verdens Barn. Vår Brasil-kontakt der, Linda van Nuffel mente at bytte av land var en god idé på grunn av den usikre situasjonen i Brasil, og ho foreslo at vi enten byttet til Sør-Korea, Thailand eller India.

Vi hadde litt diskusjoner frem og tilbake der både barnets boforhold før adopsjon (barnehjem kontra fosterhjem) og alderen på eventuelle barn ble vurdert nøye. Vi som i utgangspunktet var godkjente for et barn fra 0-4 år syns ikke det var om å gjøre å få en baby, vi følte at vi kunne ha ressurser for et litt større barn om det ble krevd av oss. Likevel var vi usikre på hvordan vi ville oppleve å få f.eks. en fireåring i huset. Vi fant etter hvert ut at vi ville sette landene opp i følgende prioriterte rekkefølge: Thailand, Korea, India. Vi sendte brev om dette til Verdens Barn, og så tok vi ferie.

Halve turen nordover til Bodø maste jeg visst om alt mulig angående fremtiden, nå kunne jeg endelig begynne å glede meg - vi var godkjente som adoptivforeldre! Sengetøy med Ole Brumm ble kjøpt i Bodø, dermed var det første innkjøpet til barnerommet gjort.

Etter ferien begynte jeg å pusse opp et bittelite rom innenfor vårt eget soverom, dette skal brukes som barnerom den første tiden etter hjemkomsten. Gul maling til veggene siden vi fremdeles ikke har noen anelse om vi får en Eline eller en Ruben, grønt til listverket. Og en tapetbord med selvlysende tall som jeg falt pladask for til å ha midt på veggen for å gi et sterkere preg av at dette skal være et barnerom. Selvlysende måne og stjerner til taket var også blant de tingene jeg fant som jeg bare måtte ha.

Teppe med Ole Brumm til gulvet, blå gardiner med Brummbjørnen på til det lille vinduet, og en hylle til alle kosedyrene jeg har kjøpt opp gjennom årene ble også kjøpt inn. Men ingen seng så lenge vi ikke vet hvor stor seng vi kommer til å trenge.  Vi er godkjente for et barn fra 0-4 år, og spennet der er jo ganske stort.

Mandag den 28. august fikk vi brev fra Verdens barn om at vi heretter var søkere på Thailand, og at vi ville få en ny vitterlighetserklæring som gjelder for det nye landet så snart vi hadde sendt tilbake til SUAK den som gjaldt for Brasil.

Samtidig med bekreftelsen av at bytte av land var gjort, fikk vi en liste over alle papirene vi må skaffe til veie og hva vi ellers må gjøre før papirene våre endelig kan sendes til Thailand sånn at den egentlige ventetiden kan begynne.


© Lill og Kristen